03-03-2017

Nylig samlet Norges fintech-elite seg for å diskutere fremtidens bankløsninger. Alle aktører elsker samarbeid, fart og omstillingsevne. Norge skal bli ledende på finansiell teknologi.

Den digitale bølgen

Mye vil forandres i 2018 når PSD2 implementeres. Bankenes monopol på kundenes informasjon forsvinner, og bankene må gi tredjeparter tilgang til sine databaser. Dette fører til store kostnader for bankene, som nå møter nye krav til sikkerhet og infrastruktur. For å takle dette bør bankene inngå gode partnerskap med Fintech-selskaper for å øke verdipotensialet og kunne tilby flere tjenester.

Lettbenthet, omstillingsevne, fart og samarbeid blir de fire viktigste punktene for bankene fremover mener Idar Kreutzer, sjef i Finans Norge. Fremtiden er rask og friksjonsløs, og den bruker mobilen som plattform. Det må bankene ta inn over seg. Bankene må opparbeide seg strategisk og operasjonell kompetanse på digitalisering. Og de må gjøre det raskt. Avanserte back-end løsninger som forsinker prosessen hører fortiden til. Nå må bankene være der individet er og de må tilby raske, og enkle løsninger som løser problemer for kunden. Samtidig må vi få på plass gode regulatoriske verktøy som sikrer individet uten å hindre innovasjon. En undersøkelse gjort av Accenture fra 2016 viser at 84 prosent av banksjefer mener at tillit er avgjørende for den digitale økonomien. Selv med gode regulatoriske rammer vil vi aldri kunne oppnå fullkommen digital sikkerhet. For at dagens system skal fungere er vi derfor avhengige av digital tillit.

futurebank-artikel-2017.jpg

Dynamisk regulering

Penger var en gang låst til noe fast – gullstandarden. Deretter gikk vi over i en politisk fastsatt enhet som ble styrt av de sterkes interesser. Snart fastsettes verdensøkonomien digitalt, gjennom matematikk og datainnsamling. Informasjon om kunden er blitt en handelsvare og omsettes på markedet, like enkelt som en vanlig valuta. Dette forutsetter at vi har gode regulatoriske rammeverk på plass. I USA har man sett eksempler på hvordan forsikringsselskaper bruker datainnsamling til å øke prisene på forsikring for kunder med høyere risiko for visse sykdommer. Dette er eksempler på genetisk diskriminering med utgangspunkt i datainnsamling. Vi må regulere hva datainnsamlingen brukes til, og hvem som har tilgang til den. Men vi må heller ikke bli så opptatt av det regulatoriske at vi mister den nødvendige drivkraften for videre innovasjon. Vi trenger en form for dynamisk regulering, der aktørene på markedet går sammen med myndighetene og finner løsninger som fungerer godt for alle parter, men som likevel tar utgangspunkt i å beskytte individet. For å få til det må vi samarbeide på tvers av bransjer.

Sammen for å lykkes

Nordea og Danske Bank gikk sammen om betalingsløsningen Mobil Pay. DNB og Sparebank 1 går sammen om Vipps. Vi ser omveltninger i markedet hvor konkurrerende aktører går sammen for å kunne stå imot de globale aktørene. Nordea vil heller bruke konkurrentenes betalingsløsning enn å ikke være rustet mot konkurransen fra Apple Pay og alle de andre store internasjonale spillerne som forsøker å overta markedet med sine betalingsløsninger. Færre løsninger gir mindre friksjon og er enklere for forbrukerne. For å bli friksjonsløse må bankene bli teknologiselskaper og ikke kun rene banker. Da må de samarbeide med hverandre og andre aktører på markedet. Det er den eneste muligheten de har for å møte den globale, disruptive konkurransen.

Samtidig er det avgjørende at bankene drar nytte av den informasjonen de har tilgjengelig. Kundene forventer at bankene kjenner til deres behov, er engasjert i hverdagen, og tilbyr løsninger på spesifikke problemer. For å oppnå dette må bankene bruke informasjonen de har, og være der kundene er. Med et øye for kundenes behov og tekniske partnerskap kan de norske bankene nå langt. Samarbeid er like viktig som konkurranse for innovasjon (Vamraak, Futurebank 2017).

Men vi kan ikke stanse der. Hvis Norge skal bli ledende på finansiell teknologi må vi tørre å se utenfor Norden og ikke frykte det globale. Det er ikke lenger de store som spiser de små, det er de raske og omstillingsdyktige som spiser de treige og fastlåste. Det må de norske bankene bruke til sin fordel. Vi har en av verdens mest kompetente innbyggere på teknologi og vi er villige til å ta i bruk digitale nyskapninger. Det er ingen grunn til at Norge ikke blir en viktig global aktør. Da må vi begynne å oppføre oss som en også. Vi må slutte å sammenligne oss med Norden og innta et globalt perspektiv. Kun slik kan Norge posisjonere seg som en ledende fintech-nasjon i fremtiden. Det blir spennende å se hvor vi står neste år.